-
1 flere jo bedre
(jo flere jo bedre) the more the better (el. the merrier) -
2 flere
1. advбо́льше2. ahvem flére? — кто ещё?
мно́гие; не́сколькоflére gánge — мно́го раз
* * *more, several* * *adj more ( fx we need more chairs);( adskillige) a number of, several ( fx he tried several times);( forskellige) various ( fx for various reasons);[ flere end] more than;[ en eller flere] one or more;[ flere hundrede] several hundred;[ hvem flere?] who else?[ jeg har ikke flere cigaretter] I haven't got any more cigarettes; I'm out of cigarettes;[ jo flere jo bedre] the more the better;[ der var flere der så det] several people saw it;[ med flere] and others. -
3 flere
I adj1) многий, многие2) разный, различныйII
flere og flere — всё больше и больше (по количеству)jo flere desto bedre — чем больше, тем лучше
-
4 more
mo:comparative; = manyIadv. \/mɔː\/1) mer, flere• would you like to sleep more?2) ytterligere, mer, tilen gang til\/en tillitt til\/litt mer• what more did he say?3) mer, mest, meste4) dessuten, i tillegg• she's pretty, and more, she's smarthun er pen, og dessuten er hun intelligentall the more eller so much the more så mye mer, desto mer, så mange flereetter hvert som tiden nærmet seg, ble jeg mer og mer nervøs• the more reason for changing \/ the more reason there is to changeand what is more eller and more than that og ikke nok med det, og hva mer erbe more like it være bedre, være noe annetdet var bedre \/ det var noe annetbe more to it than ikke være fullt så enkelt som, være mer ved det ennmore and more mer og mer, flere og flere, stadig mer, stadig fleremore or less mer eller mindre, på sett og vis, til en viss grad, større eller mindre• we are all alike, more or lesscirka, sånn omtrent ytterligere, til, mer ( som adverb) mer, mest, mestelike more than anything mest\/nærmest likthe more because særlig fordi, så meget mer sommore than flere enn, mer ennneither more nor less verken mer eller mindreno more ikke mer, aldri mer, ikke lenger, heller ikke, like litehan vet veldig lite om det, og jeg vet ikke mer jeg hellerbe no more ikke være mer, være dødno more than ikke mer\/flere ennlike lite somnot any more (than) ikke mer\/flere (enn) aldri mernot more (than) ikke mer (enn)IIdeterm. \/mɔː\/mer, flere• did he ask for more?no more ikke mer, ikke flere, aldri mer• no more war!no more of that nok om det, nå får det være nok (og) dermed bastathe more the merrier jo flere desto bedrethe more... the more... jo... desto...jo mer han får, desto mer vil han ha -
5 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
6 сколько
adv. hvor* * *adv, pron1 hvor meget? hvor mange?сколько времени? 1) hvor lang tid, hvor længe? 2) hvor meget er klokken?сколько можно? hvor længe kan man blive ved (på den måde)? 2 så meget, så mange; somсколько можно? så meget ell. mange som (vel) muligt! jo mere ell. flere jo bedreсколько угодно! 1) så meget ell. mange De (du etc) vil ell. orker 2) så længe De har lystсколько душе угодно! alt hvad hjertet begærer!не столько..., ikke så meget..., som...3 så, sikke, hvor... ikke...;сколько лет, сколько зим! det er en evighed siden!сколько ни... hvor meget ell. mange man end...сколько раз я тебе говорил! hvor tit har jeg ikke sagt det til dig! -
7 mile
((sometimes abbreviated to m when written) a measure of length equal to 1,760 yards (1.61 km): We walked ten miles today; 70 miles per hour (sometimes written mph); a ten-mile hike.) engelsk milmilsubst. \/maɪl\/50 miles i timen, 80 km i timen2) ( sport) forklaring: løp som er en mile lang3) ( historisk) romersk mil (omtrent 1620 yards)by the mile per milfor miles i mils omkrets, milevidtfor miles and miles mil etter mila full mile en drøy engelsk milmiles ( hverdagslig) stor avstand, stor mengde langveisframiles away i egne tanker, helt bortreistmiles better ( hverdagslig) mye bedre, en stor forbedringmiles from anywhere langt utenfor allfarvei, langt utenfor folkeskikkenmiles long milelang, flere mil langkøen var flere mil lang, køen strakk seg over flere milthe Square Mile forklaring: navn på City (Londons finansstrøk)wish somebody miles away ønske noen langt vekk -
8 change
ein‹ 1. verb1) (to make or become different: They have changed the time of the train; He has changed since I saw him last.) forandre/endre (seg), legge om, skifte2) (to give or leave (one thing etc for another): She changed my library books for me.) bytte3) ((sometimes with into) to remove (clothes etc) and replace them by clean or different ones: I'm just going to change (my shirt); I'll change into an old pair of trousers.) skifte, kle seg om4) ((with into) to make into or become (something different): The prince was changed into a frog.) forvandle (seg)5) (to give or receive (one kind of money for another): Could you change this bank-note for cash?) veksle2. noun1) (the process of becoming or making different: The town is undergoing change.) forandring, endring, omlegging2) (an instance of this: a change in the programme.) forandring, endring3) (a substitution of one thing for another: a change of clothes.) (kles)bytte, skifte4) (coins rather than paper money: I'll have to give you a note - I have no change.) mynter; skillemynt5) (money left over or given back from the amount given in payment: He paid with a dollar and got 20 cents change.) vekslepenger, penger igjen6) (a holiday, rest etc: He has been ill - the change will do him good.) forandring•- change hands
- a change of heart
- the change of life
- change one's mind
- for a changeforandre--------forandring--------skifte--------veksleIsubst. \/tʃeɪn(d)ʒ\/1) forandring, endring2) omlegging, overgang, svingning, skifte, omslag3) ombytte, bytte, avveksling4) skift, ekstra sett5) veksel, småpenger, penger igjen• keep the change!behold resten! \/ det er greit!6) ( tømrerfag) vekslinga change from et avbrekk fra, en avveksling frachange of life overgangsalder, menopause overgangsfasechange of the moon ny månefasechange of voice stemmeskiftechanges vekslinger, forklaring: rekkefølgen som klokkene blir anslått i ved klokkeringingfor a change til en forandring, for én gangs skyldget no change out of somebody ikke komme noe sted med noengive change ( om småpenger) vekslegi igjen• can you give me change for a pound?receive change ( om vekslepenger) få tilbakering the changes prøve alle muligheter, vri og vende på, variere et tematake one's change out of somebody hevne seg på noen, ta igjen overfor noenthere is nothing like a change forandring fryderIIverb \/tʃeɪn(d)ʒ\/1) forandre (på\/seg), endre (på\/seg)2) legge om, gjøre om3) forvandle(s)4) bytte, bytte ut, skifte, kle seg om5) ( om penger) veksle, gi tilbake6) ( om sjekk) løse inn7) veksle8) gå over, bytte• change here for Hull!9) ( om bil) girechange about ombestemme seg flere gangerchange colour rødme bleknechange down ( om bil) gire nedchange for forandre (seg) tilbytte (ut) mot, bytte (ut) med, bytte i( om klær) skifte til, kle seg om tilchange from gå fra, veksle frachange front\/face gjøre helomvending, endre standpunktchange hands bytte hånd, bruke den andre hånden skifte eierchange houses flytte (til ny bolig)change into forandre til ( om klær) skifte tilchange one's address få ny adresse, flyttechange one's clothes skifte klær, skiftechange one's mind ombestemme seg, skifte meningchange out of ( om klær) få på seg noe annet ennchange over skifte over ( sport) veksle (i stafett)change places bytte plass bytte rollechange sides bytte side endre standpunkt, forandre meningchange step\/foot\/feet ( ved marsjering) skifte takt -
9 read
redpast tense, past participle; = readleseIsubst. \/riːd\/1) lesestund2) lesestoff, lesningII1) lese, lese i, lese opp, resitere2) ( mentalt) tolke, lese (i), tyde3) (for)tolke, oppfatte, forstå, lese4) lese, studere• read law5) ( radio- eller telekommunikasjon) forstå, oppfatte, høre• do you read me?6) lese, avlese7) kunne leses, kunne tydes, stå (å lese)8) lyde, låte, høres9) viseread a bill behandle et lovforslagread aloud to somebody lese høyt for noenread a paper lese en avis holde (et) foredragread a person's hand spå noen i håndenread for something lese til noeread off (om instrument, resultat e.l.) lese avread over\/through lese gjennomread out lese opp, lese høytlese\/rope opp navnread up (on) a subject sette seg inn i et emneread up one's lesson lese på leksene sinesee to read se å leseIIIadj. \/red\/belesttake something as read ( overført) godta noe (som det er)take the minutes as read godkjenne protokollen uten opplesning -
10 sense
sens 1. noun1) (one of the five powers (hearing, taste, sight, smell, touch) by which a person or animal feels or notices.) sans2) (a feeling: He has an exaggerated sense of his own importance.) følelse3) (an awareness of (something): a well-developed musical sense; She has no sense of humour.) sans for, følelse4) (good judgement: You can rely on him - he has plenty of sense.) (sunn) fornuft, vett5) (a meaning (of a word).) betydning6) (something which is meaningful: Can you make sense of her letter?) noe fornuftig/meningsfullt2. verb(to feel, become aware of, or realize: He sensed that she disapproved.) føle, merke, sanse- senselessly
- senselessness
- senses
- sixth senseforstand--------føle--------følelse--------kjenne--------sansIsubst. \/sens\/1) sans2) følelse, sans, -sans, -følelse3) vett, forstand, (sunn) fornuft, klokskaphun er en forstandig kvinne, hun har en god porsjon sunn fornufthan burde hatt bedre vett, han burde ha visst bedre4) mening, hensikt, vits• what is the sense of staying here?5) oppfatning6) betydning, forstand• in what sense are you using the word?7) stemning, holdning, felles oppfatning8) ( matematikk) retning, pilretningbring somebody to his senses få noen til å ta til fornuft, snakke noen til fornuftcome to one's senses komme til seg selv, få tilbake bevisstheten komme til fornuftcommon sense alminnelig folkevett, sunn fornuftgo out of one's senses miste forstanden, bli galin a broader\/wider\/larger sense i videre forstandin a limited\/narrow\/restricted sense i begrenset forstandin a literal sense i bokstavelig forstandin a sense på en måte, på sett og vis, forsåvidtbe in full enjoyment\/possession of one's senses være ved sine fulle femin more senses than one i mer enn én forstandbe in one's right senses være ved sine fulle fembe in one's senses med fornuften i beholdin the proper sense i egentlig forstandin the strict sense of the word i strengeste forstandlose one's senses miste besinnelsen miste bevissthetenmake sense gi mening, være forståelig, være fornuftigdet er ubegripelig, jeg fatter det ikkebli klok på• can you make sense of what he says?moral sense evne til å skille mellom rett og galt, moralbegrep, samvittighetout of one's senses fra vettet, fra sans og samling, galhan drev meg fra sans og samling, han gjorde meg galbe out of one's senses være fra vettet• are you out of your senses?er du fra vettet?, har du mistet forstanden?recover one's senses komme til sans og samling komme til bevissthet igjensee sense ta fornuften fangen, ta til fornuft, ta til vettetsense of følelse for\/av, fornemmelse avsense of direction retningssanssense of duty pliktfølelsesense of justice ( jus) rettsbevissthet, rettsoverbevisningsense of locality stedsanssense of occasion følelse for hva som passer seg (i visse situasjoner) evne til å utnytte en situasjonsense of propriety sans for det som passer seg, anstendighetsfølelsesense of smell luktesansthe sense of touch berøringssansena sixth sense en sjette sansspeak sense to somebody snakke fornuft med noentalk sense si noe fornuftigIIverb \/sens\/1) fornemme, kjenne, merke, føle, sanse, oppfatte2) ( hverdagslig) forstå, fatte3) ( militærvesen) observere -
11 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
12 for
fo: 1. preposition1) (to be given or sent to: This letter is for you.) til, for2) (towards; in the direction of: We set off for London.) til, i retning av3) (through a certain time or distance: for three hours; for three miles.) i4) (in order to have, get, be etc: He asked me for some money; Go for a walk.) om5) (in return; as payment: He paid $2 for his ticket.) for6) (in order to be prepared: He's getting ready for the journey.) til7) (representing: He is the member of parliament for Hull.) for8) (on behalf of: Will you do it for me?) for9) (in favour of: Are you for or against the plan?) for10) (because of: for this reason.) av, på grunn av11) (having a particular purpose: She gave me money for the bus fare.) for, til12) (indicating an ability or an attitude to: a talent for baking; an ear for music.) for13) (as being: They mistook him for someone else.) for14) (considering what is used in the case of: It is quite warm for January (= considering that it is January when it is usually cold).) til å være15) (in spite of: For all his money, he didn't seem happy.) trass i, (til) tross (for)2. conjunction(because: It must be late, for I have been here a long time.) forav--------for--------tilIprep. \/fɔː\/, trykksvak: \/fə\/1) for2) (om destinasjon, retning) til, i retning av• where is the train for London?3) til4) (beregnet) for, til (å), for5) mot, (i stedet) for, for6) på grunn av, som en følge av, for... skyld, av, for• when she saw her home town, she cried for joyda hun så hjembyen sin, gråt hun av gledespaserturen gjorde deg godt \/ du ser bedre ut etter turen din7) for, for å få, for å hente, etter, om, på8) (som representant) for, som i9) for, til forsvar for, til fordel for• are you for the plan or against it?10) for, til... å være, som... betraktet11) tross, trass i, til tross (for)til tross for alle pengene, var han likevel ulykkelig12) med tanke på, angående, med hensyn til, når det gjelder, i spørsmål om, ihan kunne like gjerne gått opp i røyk, så sporløst som han forsvant13) for, mot14) som, for, til• what did you do that for?15) på, på noens vegne, på noens regning, for16) til• for sale17) pålydende, på• a bill for £100• put my name down for £5018) ( om tidsrom) på, i, for, til19) ( om avstand) ii flere kilometer, på flere kilometers avstandact for oneself handle på egen hånd, handle selvstendigas for når det gjelder, med tanke på, hva... angårbe (all) for være (helt) for, stemme for, gå inn for, være stemt forfor all så vidt, for detfor as much as ettersom, i betraktning av atfor instance\/example for eksempelfor now for øyeblikket, foreløpig, for denne gang, i denne omgangfor one for min\/din\/sin delfor one thing for det første, for eksempelfor someone\/something to for noe(n) (til) åfor at noe skal...det er vanlig at menn gjør sånt \/ menn pleier å gjøre sånt• it is a mistake for children to be allowed to...det er galt at barn for lov til å...for to ( gammeldags eller dialekt) for åknow for certain vite med sikkerhet, være sikker påleave someone for dead forlate noen i troen på at vedkommende er død, forlate noen som dødlook\/judge for oneself dømme selv, se selvnot for me ingenting for meg• not for me a life in poverty!now for it! nå gjelder det!, til saken!now you're for it! ( hverdagslig) nå skal du få!, nå har jeg deg!oh for... jeg har så lyst på...be one for something like noe, være glad i noeso much for that det var det!, nok av\/om det!there's\/that's... for you (hverdagslig, spøkefullt) snakk om..., da kan man snakke om...there's nothing for it but to... det er ikke annet å gjøre enn å..., det er ingen annen råd enn å...what did... do that for? ( hverdagslig) hvorfor gjorde... det?what's this for? ( hverdagslig) hva brukes dette til? hva skal dette være godt for?IIkonj. \/fɔː\/, trykksvak: \/fə\/for• I asked her to stay, for I had something to tell herjeg ba henne om å bli, for jeg hadde noe å si henne -
13 fare
feə1) (the price of a journey on a train, bus, ship etc: He hadn't enough money for his bus fare.) billett(pris)2) (a paying passenger in a hired vehicle, especially in a taxi: The taxi-driver was asked by the police where her last fare got out.) passasjerkost--------mat--------takstIsubst. \/feə\/1) billett(pris), (passasjer)avgift, takst, (billett)penger, betaling• fares, please!billetter, takk!2) (en eller flere) passasjerer, reisende, tur3) ( også overført) kost, kosthold, mat4) ( gammeldags) tilstandfare limit eller fare stage takstsone, takstgrensefare meter taksameterhard fare enkel kostIIverb \/feə\/1) ha det, klare seg, gå, fare2) forklaring: bli underholdt, spesielt med mat og drikke, leve3) (litterært, gammeldags) dra, fare, ferdesdra ut, dra av stedfare ye well? ( gammeldags) farvel!, lev vel!fare no better with someone ikke gå bedre med noenhow did you fare? hvordan hadde du det?, hvordan ble du behandlet?, hvordan gikk det for deg?one may go farther and fare worse man kan ha det verre -
14 goose
ɡu:splural - geese; noun(a web-footed animal like a duck, but larger: The farmer's wife keeps geese.)- he wouldn't say boo to a goosegåsIsubst. (flertall: geese) \/ɡuːs\/1) ( en av flere arter i fuglestammen Anserini) gås2) ( overført) tåpe, fjols, tosk, gås3) ( slang) klyp i baken4) ( terningspill) forklaring: gammeldags brettspill5) ( matlaging) gås, gåsesteikall one's geese are swans ha det med å overdrive, alltid gjøre tingene bedre enn de ercan't say boo to a goose ( overført) ikke tore åpne munnen, være svært engstelig av segcook somebody's goose ( hverdagslig) gjøre kål på noen, fikse noen ( hverdagslig) stoppe noen, ødelegge sjansene for noenget the goose (teater, slang) bli pepet utgone goose ( hverdagslig) noe som er ferdig, noe som ikke er til å redde• after the kids had played with it, my old sewing machine was gone gooseetter at ungene hadde lekt med den, var den gamle symaskinen min ferdiggooses (skredders) pressejernkill the goose that lays the golden eggs slakte høna som verper gulleggset the fox to keep the geese se ➢ fox, 1IIverb \/ɡuːs\/1) ( slang) klype i baken2) presse med pressejern3) (teater, slang) pipe ut4) (amer.) kvikke opp, gi innsprøytning -
15 otherwise
1) (in every other way except this: She has a big nose but otherwise she is very good-looking.) ellers, for øvrig2) (doing, thinking etc something else: I am otherwise engaged this evening.) på annen måteadv. \/ˈʌħəwaɪz\/1) annerledes, på annen måte• he decided, sensibly or otherwise, to take a chancehan bestemte seg for å ta en sjanse, enten det skulle vise seg å være lurt eller ikke• he made no further threats, economic or otherwisehan kom ikke med flere trusler, det være seg økonomiske eller andre2) ellers• I went at once, otherwise I should have missed himjeg dro med en gang, ellers ville jeg ikke ha truffet ham3) for øvrig, i annet henseende• he has been lax, but is otherwise not to blamehan har vært slapp, men kan for øvrig ikke klandresotherwise known as også kalt, alias, også kjent som -
16 safety
noun (the state of being safe: I worry about the children's safety on these busy roads; a place of safety; ( also adjective) safety goggles; safety helmet.) sikkerhet, trygghetsubst. \/ˈseɪftɪ\/1) sikkerhet, trygghet2) ufarlighet3) ( på våpen) sikring4) ( slang) kondom5) (amer. fotball) safety, to-poengerbe in safety være i sikkerhetfor safety eller for safety's sake for sikkerhets skyldin safety eller with safety uten risiko, trygtplay for safety gardere seg, ikke ta noen sjanserput at safety ( om våpen) sikreSafety First ( slagord i trafikksikkerhetskampanje) sikkerheten førstseek safety in flight forsøke å redde seg ved å flyktethere is safety in numbers jo flere man er, jo bedre er det -
17 that
1. ðæt plural - those; adjective(used to indicate a person, thing etc spoken of before, not close to the speaker, already known to the speaker and listener etc: Don't take this book - take that one; At that time, I was living in Italy; When are you going to return those books?) den, det, de2. pronoun(used to indicate a thing etc, or (in plural or with the verb be) person or people, spoken of before, not close to the speaker, already known to the speaker and listener etc: What is that you've got in your hand?; Who is that?; That is the Prime Minister; Those present at the concert included the composer and his wife.) den, det, de (som)3. ðət, ðæt relative pronoun(used to refer to a person, thing etc mentioned in a preceding clause in order to distinguish it from others: Where is the parcel that arrived this morning?; Who is the man (that) you were talking to?) som4. ðət, ðæt conjunction1) ((often omitted) used to report what has been said etc or to introduce other clauses giving facts, reasons, results etc: I know (that) you didn't do it; I was surprised (that) he had gone.) at2) (used to introduce expressions of sorrow, wishes etc: That I should be accused of murder!; Oh, that I were with her now!) bare..., at...5. adverb(so; to such an extent: I didn't realize she was that ill.) så- that's thatden--------detIadv. \/ħæt\/, \/ħət\/, \/ħt\/1) ( hverdagslig) så2) (hverdagslig, ofte vist med håndbevegelse) så, veldig, innmari, kjempe-• the dog was that huge!like that slik( hverdagslig) plutselig, brått, uten forvarselhun bare gikk, helt plutselignot all that ikke (så) veldigikke så verstthat is det vil si, forutsatt at• a young child, that is, less than ten years oldet lite barn, det vil si, under ti år gammel• I'll see you tomorrow - if the trains go, that isIIdeterm. (i flertall: those) \/ħæt\/1) den (der), det (der), de (der)• is that what you mean?2) det, slik3) (hverdagslig, nedsettende) den derre, han derre, hu derre4) ( i flertall) de, dem• those who want go to England, raise a hand5) så mye, så stor, tilstrekkelig, såpassabout that når det gjelder, angående den\/det\/denne\/detteat that for den saks skyldand that's that! og dermed basta! nemlig!, så det så!that said når det er sagt• it is just a soap. That said, I love to watch it!det er bare en såpeopera. Når det er sagt, så elsker jeg å se den!that's that det var detthat will do det holder, det er nokIIIsubjunksjon (flertall: that) \/ħæt\/, \/ħət\/, \/ħt\/1) ( i relativsetninger) som• who was it that called last night?2) ( etter tidsuttrykk) da3) at, med at, for at4) (høytidelig, i utrop) hvis bare, om bare, gid• oh that he would live!5) der hvor, der6) så vidt, detså vidt jeg vet, har han aldri vært her7) ( litterært) for at, slik at8) når, da, som• now that I think of it, he was therenår jeg nå tenker etter, så var han der9) om -
18 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
19 много
adv. † megen, adj. meget, adv. meget* * *adv331 +genmange; megen, meget; en masse, en mængde, en hoben\много-много en masseмного лучше meget ell. langt bedreпо многу раз в день mange ell. flere gange dagligt2 højst\много-много højst.Iзначныйadjflercifret. -
20 stå
* * *I.:[ gå i stå] stop ( fx he stopped in the middle of a sentence; the watch(, clock) stopped; his heart stopped), come to a standstill ( fxproduction (, operations) came to a standstill), come to a stop,( langsomt) grind to a halt ( fx the train ground to a halt; when the strike began production ground to a halt);dried up in the middle of his speech);( om motor) stop, stall,T conk out, go on the blink;[ han er gået åndeligt i stå] he has come to a mental halt; he ispsychologically arrested;[ sætte i stå] stop, bring ( fx industry) to a standstill.II. vb (stod, stået)(= være) be ( fx there is a tree in front of the house);[ stå alene] be alone ( fx I was alone in the world);[ stå og], se ndf;[ som sagerne står] as matters stand;[ stå stille], se II. stille;[ uret står] the watch (, clock) has stopped;( finde sted) take place ( fx when will the marriage take place?), be (fx when is the marriage (to be)? there was a debate about it; there was a battle);[ brylluppet stod i domkirken] the wedding took place (, F: was solemnized) in the cathedral;[ brylluppet stod i London] the wedding took place (, F: was celebrated) in London;( også) a battle was fought;[ der står at...](i brev etc) it says that...;[ det står 3-2]( om sportskamp) the score is 3-2;[ det står hos Byron, det står i avisen], se ndf;[ med vb:][ sagen står og falder med...] the case stands or falls with...; the case hangs on...;[ det hele står og falder med ham] it all depends on him; he is the kingpin of the whole undertaking;[ kom som du står og går] come as you are;[ det tøj jeg står og går i] the clothes I stand up in;[ lade noget stå] let something stand,(= lade det være i fred) leave something alone,( ikke slette det) leave something in, keep something;[ lade døren stå] leave the door open;[ lade skægget stå], se I. skæg;[ han stod og så på mig] he stood looking (el. and looked) at me;[ stå og skulle til at] be about to, be on the point of -ing;[ med sig:][ stå sig]( hævde sig) hold one's own;[ stå sig godt med] be on good terms with, stand well with;[ kunne stå sig mod (el. over for) én] be a match for somebody;[ stå sig ved] serve oneself well (, best) by, profit by;( også) it pays me to wait;[ med præp & adv:][ stå `af](dvs af køretøj) get off,F dismount;(dvs melde fra) opt out ( fx when they began to get violent I opted out);(etc) get off the bus (etc);[ stå af cyklen] get off one's bicycle,F dismount from one's bicycle;[ stå bag](dvs støtte) stand behind;(dvs være ophavsmanden) be behind;[ stå bag én](dvs støtte også) back somebody up;(dvs er ophavsmanden) he is the one behind it all, he is the one who pulls the strings;[ stå én bi] stand by somebody ( fx stand by one's friend),F aid;[ lykken står den kække bi] fortune favours the brave;[ så det står efter] with a vengeance, like anything;[ stå fast] stand firm;[ det står fast at] it is an established fact that, the fact remains that;[ stå fast på] insist on;[ stå fast ved] stick to;( om flere) stand round somebody (, something) in a ring;[` stå for]( betyde) stand for ( fx what do the letters GATT stand for?),(mene etc) stand for ( fx I don't know what he stands for),( lede) be in charge of ( fx the arrangements), manage ( fx thehouse);[ kunne stå for] be able to resist ( fx they made him an offer he could not resist); stand up to ( fx this furniture will stand up to any amount of rough treatment; the theory will not (, did not) stand up to close examination);[ kunne stå for kritik] be proof against criticism,(om bog etc) pass muster;(dvs for mit indre blik) his face is still before me (el. still haunts me);[ hun er ikke til at stå for] she is irresistible;(se også skud);[ stå foran] stand in front of;[ når der står en vokal foran] when preceded by a vowel;[ stå frem] stand forward,( rage frem) stand out;(se også ndf: stå ud);[ stå frit]( være uafhængig) be independent,( have handlefrihed) have a free hand;[ det står dig frit for] you can do it if you like;[ det står dig frit for at] you are at liberty to ( fx accept the offer if you wish);[ det står dig frit for om du vil gøre det eller ej] you can decide for yourself whether you will do it or not;[ lade det stå hen] leave it open (el. undecided),F leave it in abeyance;[ som der står hos Byron] as Byron has it;[ det står hos Byron] it is in Byron;[ det står i avisen] it is (el. it says so) in the paper;[ der står i avisen at han er her] it says in the paper (el. the paper says) that he is here;[ det står i akkusativ] it is in the accusative;[ aktierne står i pari] the shares are quoted at par;[ pengene står i en bank] the money is (deposited) in a bank;[ pengene står i landejendomme] the money is invested in landed property;[huset stod ham i £50.000] the house cost him £50,000;[ stå noget igennem] come through something;[ vi håber hun vil stå det igennem] we hope she will pull through;[ få noget (dvs at spise) til at stå imod med] have something to put one on;[ lægge lidt penge til side til at stå imod med] put a little money away for a rainy day;[ stå ind mod land] head for the shore;[ stå inde for] answer for, vouch for,(se også indestå);[ stå lige], se III. lige;[` stå op] stand, be standing up;[ stå `op] stand up,( af sengen) get up,F rise ( fx rise with the sun),( om solen, månen etc) rise;[ stå op af døde, stå op fra de døde] rise from the dead;[ stå op på] get up on ( fx the table),F mount;(fig) get something off the ground; get something going;( også) get the show on the road;[ stå over]( overvåge) stand over,( være højere stillet end) be above,( være bedre end) be superior to;[ de der står over ham] his superiors;[ stå over for] face, stand facing,F be confronted by ( fx when he left the house he was confronted by a policeman),(fig, om vanskeligheder etc) face ( fx growing opposition), be faced with ( fx a choice),F be confronted by ( fx a difficult task);( kunne se frem til) be able to look forward to ( fx we can now look forward to falling unemployment);[ stå `på]( stige ind) get up, get in;[ barometeret står på regnvejr] the barometer is at rain;[ den står på bøf hver dag] we (, they) have steak every day;[ stå på cyklen] get on one's bicycle,F mount one's bicycle;[ en plade på hvilken der stod...] a tablet bearing the inscription...; a tablet on which was written...;[ stå på et tog (, en bus etc)](dvs stige ind) get on a train (, bus etc), board a train (, bus etc);[ termometeret står på 90ø] the thermometer stands at 90ø;[ viseren står på 3] the hand points to 3;[ stå på sin ret] stand on one's rights;[ mens det stod `på] while it lasted, while it was going on;[ mens forhandlingerne stod `på] during (, F: pending) the negotiations;[ den side hvor vinden står `på] the windward side, the side exposed to the wind;[ når solen står `på] when (it is) exposed to the sun;[ stå sammen] stand together,T stick together ( fx we must stick together);[ stå stærkt (, svagt)] be in a strong (, weak) position;[` stå til]( passe til) go well with,( om farver også) match;[ mit håb står kun til dig] I set all my hopes on you;[ han står til 4 år] he stands to get 4 years;( tage chancen) chance it,( opgive ævred) let things slide;[ hvordan står det til ( med dig, etc)?] how are you (etc)?T how are you (etc) doing?[ det står dårligt til] things are not (any) too good;T he is in a bad way;(dvs i landet) the economy is in a bad shape;[ stå til søs (el. havs)] put to sea;[ det står til dig at gøre det] it is up to you to do it;[ hvis det stod til ham] if he had his way;[ han står ikke til at redde] he is past praying for;(se også regnskab);[ stå tilbage]( være til rest) be left,F remain;( i udvikling) be backward;[ stå tilbage for] be inferior to, fall short of;[ han står ikke tilbage for nogen] he is second to none;[ stå ud](fx af vogn) get out,( rage frem) stick out,F project,( iøjnefaldende) jut out,F protrude;[ stå ud af sengen] get out of bed;(mar) stand off the land;[ stå udenfor](fig) have no part in it;( være holdt ude) be left out;[ stå under én]( under éns kommando) be under (the command of) somebody,( i rang) rank below somebody;( være ringere end én) be inferior to somebody, be below somebody;[ stå ved sit løfte] stand by one's promise;[ han tør stå ved sine meninger] he has the courage of his convictions;
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Rath — 1. A richtiger Roath: drei Bauern, sechs Stiefel. (Rott Thal.) 2. Alle wissen guten Rath, nur (der) nicht, der ihn nöthig hat. – Gaal, 1279; Körte, 4913; Simrock, 8104. Schwed.: Alla weta god råd förutan den i wåndan står. (Grubb, 19.) 3. Alles… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
§ 19. Skrivemåden uafhængig af udtalen — Om en ordforbindelse skrives i ét eller flere ord, kan ikke altid udledes af udtalen. Skrivemåden afhænger da undertiden af forbindelsens grammatiske funktion eller dens betydning, men som regel er der blot tale om en hævdvunden praksis. (1)… … Dansk ordbog
Knut Bohwim — (* 12. März 1931 in Oslo) ist ein norwegischer Schauspieler, Drehbuchautor und Regisseur. In seiner Heimat wurde er nicht zuletzt, für die Regie zu den norwegischen Neuverfilmungen der ursprünglich dänischen Olsenbande Filme bekannt. Er begann… … Deutsch Wikipedia
Sukker, fabrikation af — Sukker har siden oldtiden været fremstillet af saften fra sukkerrør, men siden Napoleonskrigene har man i Europa fremstillet sukker af saften fra sukkerroer. I begge tilfælde snittes og/eller knuses råvaren og saften presses ud, og reduceres ved… … Danske encyklopædi
Uxmal — er en stor præ columbiansk maya ruinby i staten Yucatán i Mexico. Den ligger 78 km syd for Mérida (110 km fra Mérida på landevej 261 til Campeche). Uxmal udtales Uush mahl . Stednavnet er præ columbiansk og de fleste mener, at det er et… … Danske encyklopædi
Historie — Fra urgammel tid har krigere brugt at udsmykke deres skjolde og hjelme med farver og figurer. Man kender det helt tilbage fra den græske oldtid og romerrigets regimentsmærker på både fane og skjold i det 4. århundrede. Figurer og symboler som de… … Danske encyklopædi
Uddød — betyder at en art ikke længere findes på jorden, alle individer indenfor arten er døde. Dog kan man også tale om at en art er uddød indenfor et bestemt område, hvor den tidligere levede for eksempel er ulven uddød i Danmark. Når en art er uddød… … Danske encyklopædi
Danish grammar — This article is part of the series on: Danish language Use: Alphabet Phonology Grammar Other topics … Wikipedia